Takk til 50-øringen for lang og tro tjeneste..
Av Oddmund Fuglestad

Etter 138 års tjeneste, så pensjoneres  50-øringen den 1. mai 2012.  50-øringen ble første gang tatt i bruk i 1874, og da med dobbel verdiangivelse på 50-øre/15 skilling. Dette var betegnelsen også på myntene preget i begynnelsen av 1875.  I 1875 sluttet Norge seg til den skandinaviske myntunionen som Danmark og Sverige hadde inngått i 1873, og fra slutten av 1875 ble norske mynter preget uten den gamle verdiangivelsen skilling.  Den første 50-øren etter at Norge sluttet seg til myntunionen ble preget i 1877.  Den skandinaviske myntunionen innebar i korte trekk at det var faste vekslingskurser mellom de tre lands valuta, samt at myntene kunne sirkulere i alle de tre landene og benyttes som betalingsmiddel.  Myntunionen ble formelt avviklet i 1924.
 

Type I

Den første 50-øren ble altså preget i årene 1874 og 1875.  Mynten veier 5 gram og inneholder 600/1000 sølv.  Totalt opplag for denne typen er 800.000 eksemplarer.  I Odelstings prop. No 1 om overgangen til gullmyntfot, framgår det at 50-øringen skal preges med en diameter på 22 mm, og inneholde 60 deler fint sølv samt 40 deler kobber.  Bruttovekten skal være 5 gram, og innholdet av ”fint sølv” skal være 3 gram.  Som en kuriositet kan det også nevnes at en eventuell  40-øres mynt var tiltenkt de strategiske målene 20 mm, 4 gram brutto og 2,4 gram rent sølv.  En slik mynt så aldri dagens lys.

 
Bilde av type 1

 

Type II

Den neste typen 50-ører som ble preget strakk seg fra 1877 til 1904.  Også denne typen ble laget etter kravene i gullmyntstandarden, og hadde en vekt på 5 gram, hvor 3 gram var rent sølv.  Opplaget varierer fra 100.000 eksemplarer i 1885 og 1888, til hele 800.000 eksemplarer i 1877 som var det første produksjonsåret.  Kong Oscar II’s portrett pryder både denne og foregående mynt.

 
Bilde av type 2

 

Type III

Etter at Norge løsrev seg fra unionen med Sverige, og vi fikk vår egen konge, ble det satt igang produksjon av en helt ny myntrekke.  50-øringen ble preget med Haakon VII’s portrett første gang i 1909, og siste gang i 1919.  Som tidligere er mynten 5 gram og består av 600/1000 sølv.  1919 er det siste året 50-øringen blir preget som en sølvmynt.

 
Bilde av type 3

 

Type IV

Den fjerde typen av 50-øringer, ble preget i årene 1920-1923.  Myntene ble preget uten hull, og metallet var nå blitt kobbernikkel.  Vekten er også redusert fra 5,0 gram til 4,80 gram.  Denne typen ble produsert etter at den tidligere nevnte myntunionen i praksis var blitt avviklet.

 
Bilde av type 4

 

Type V

Den fjerde utgaven av 50-ører som ble preget i perioden 1920-23 ble i 1924 innkalt og perforert med et hull i midten på mynten i forbindelse med den formelle avviklingen av den skandinaviske myntunionen.  I 1924 vedtok de tre skandinaviske landene å avvikle myntunionen, og som en følge av dette ble norske 25 og 50-ører produsert i perioden 1920-23 innkalt og perforert med et hull.  Deretter gikk de tilbake i normal sirkulasjon som såkalt særskillemynt.  Altså, mynt som kun var å anse som gyldige betalingsmiddel i Norge.  En videre konsekvens av dette var behovet for en ny mynttype, og type VI så derfor dagens lys i 1924.

 
Bilde av type 5

 

Type VI

Den sjette typen 50-øringer skulle bli preget i to perioder, før og etter andre verdenskrig.  Mynten ble første gang preget med årstallet 1926, og fortsatte å bli preget fram til 1941.  Etter krigens slutt ble så produksjonen tatt opp igjen i 1945 og fortsatte til 1949.  Metallet var fortsatt kobbernikkel.

 
Bilde av type 6

 

Type VII

Den syvende type 50-øring ble som nevnt preget under krigen, og det var okkupasjonsmakten som sto for utgivelsen av denne mynten.  I årene 1941-45 ble det preget 50-øringer i sink.  Vekten ble redusert til 4,0 gram, og det ble totalt preget rundt 20 millioner 50-øringer i denne perioden.

 
Bilde av type 7

 

Type VIII

50-øring nummer åtte ble også preget under krigen.  Den norske eksilregjeringen i London lot prege 1.600.000 eksemplarer av en norsk 50-øre i nikkelmessing på  4,80 gram som skulle tas i bruk når de allierte styrkene befridde Norge.  Myntene ble preget med årstallet 1942, men er etter alt å dømme preget i perioden 1942-43.  Formelt vedtak om pregingen av disse myntene ble gjort i eksilstatsråd en gang i 1944, altså etter at selve pregingen hadde funnet sted.  Som kjent, så kom ikke denne befrielsen, og følgelig ble mynten aldri satt i sirkulasjon.  Mesteparten av myntene ble senere smeltet ned, men det eksisterer fortsatt endel eksemplarer hos samlere som fikk anledning til å kjøpe disse fra Norges bank på slutten av 1960-tallet.  Dette er den eneste av 50-øringene som ikke er preget på Kongsberg.  Denne ble preget hos The Royal Mint i London.

 
Bilde av type 8

 

Type IX

Vi er nå kommet til den niende 50-øringen i rekken, og årstallet er 1953.  Fra 1953 og fram til Kong Haakon VII’s  død i 1957 ble det preget ca 8 millioner eksemplarer av denne typen.  Vekten er fremdeles 4,80 gram

 
Bilde av type 9

 

Type X

Etter at Norge hadde fått ny konge, Olav V, så måtte selvsagt alle myntene byttes ut.  Til motiv på den nye 50-øringen ble den etterhvert så kjente elghunden valgt, og i årene 1958-1973 var det denne mynten som ble benyttet.  Kong Olav’s portrett prydet også mynten.  Fortsatt preget i kobbernikkel, og med vekt på 4,80 gram er vel dette en av de myntene som nesten alle har et forhold til idag.

 
Bilde av type 10

 

Type XI

I 1974 gikk man over til enda en ny myntrekke, og den ellevte 50-øringen så dagens lys.  Denne var uten kongens portrett.  Den nye 50-øringen ble nok derfor betraktet som en litt simplere utgave enn de foregående hadde blitt.  Ikke desto mindre, så beholdt vi denne mynten fram til kong Olav’s død i 1991.  Metallet og vekten er fortsatt som før.  På denne serien vil nok enkelte kunne huske tilbake til at det var noe spesielt i 1980.  Myntmesteren gjennom 20 år, Arne Jon Bakken, ble nemlig pensjonert i 1980.  Ny myntmester var Ole Robert Kolberg.  Tradisjonen tro ble alle mynter som ble preget etter at myntmesteren hadde fratrådt merket med en stjerne etter myntmesterens initialer på mynten.  Således har det seg at det i 1980 ble preget 50-øre med og uten stjerne, AB og AB* som det vil framgå på mynten.

   
Bilde av type 11

 

Type XII

50 – øren 1992-96, den tolvte i rekken, er en litt spesiell mynt.  Mynten er identisk med den 50-øren som ble preget under kong Olav, men blir altså nå preget under kong Harald V i årene 1992-1996.  Siden mynten ikke hadde noe kongeportrett, så lot det seg altså gjøre å prege en identisk mynt under to ulike monarker.  Etter hva vi har kunne bringe på det rene, så er dette den eneste norske mynten som har blitt utgitt uendret under to ulike regenter siden Norge startet med myntproduksjon i noenlunde stor skala i 1628.

 
Bilde av type 12

 

Type XIII

Den siste 50-øringen, den 13. i rekken, skulle altså bli den siste.   Den nye 50-øringen som ble introdusert i 1996 er blitt redusert til en liten kobbermynt på kun 3,60 gram.  Den veier altså mindre enn en 2-øring i sin tid gjorde.  Man kan med trygghet si at tallet 13. betyr ulykke for den stakkars 50-øringen.  Fra 1996 og fram til den pensjoneres nå i 2012 er dens status bare gått en vei, og det er nedover.  I skrivende stund er verdien på 50-øre så liten at selv de mest sparsommelige knapt nok orker å bøye seg ned på gaten for å plukke opp en mynt.  Den finnes vel heller ingenting å få kjøpt for 50-øre lenger, så kanskje er det bare naturlig at den nå inndras for godt.

  
Bilde av type 13

 

Tallet 13 kan såvisst bety ulykke for noen og enhver.  På tampen av sitt liv, og etter at beslutningen om å inndra 50-øringen den 1. mai 2012 er tatt, så benytter faktisk 50-øringen seg av en gylden mulighet til å ta siste stikk.  På uforklarlig vis har man i pregeprosessen av 50-øre 2011 klart å prege rundt 8 millioner eksemplarer med speilvendte 11.  Selv om opplaget er høyt, så er dette etterhvert blitt en ettertraktet mynt både i Norge og ellers i verden blandt samlere som samler varianter.

 
Bilde av type 13 med feilpreg

 

50-øringen, som altså pensjoneres 1. mai 2012 er blitt preget i totalt 13 ulike typer.

Det finnes forøvrig ikke noen norske sirkulærmynter preget etter 1874 som er blitt utgitt i flere typer enn nettopp 50-øringen.  5 kronemynten er preget i like mange typer, men der er som kjent endel av de ulike typene framstilt som jubileumsmynter