Poletter benyttet i Rogaland av Oddmund Fuglestad

Tou Bryggeri

Tou Bryggeri Stavanger, tidligere norsk bryggeri og mineralvannfabrikk grunnlagt i 1855 på Tau i Strand, senere flyttet til Stavanger, der Aktiebryggeriet ble overtatt i 1908. Produksjon på Forus ved Stavanger fra 1974. Christianssands Bryggeri ble i 1964 et datterselskap, men dette ble i 1990 utskilt som et eget selskap (i 1999 overtatt av Hansa Borg) da Tou samme år fusjonerte med Nora Industrier og ble en del av drikkevareselskapet Ringnes (fra 1991 i Orkla). Tou Bryggeri ble nedlagt i 2003.

Bryggeriet brukte i en periode (antakelig på 1920 og 30 tallet) firkantede aluminiumspoletter som pantemerke. Disse aluminiumspolettene er idag kjent i 6 ulike varianter:

Type I: Messingpolett med stor V (for Voksen), uten hull. Gjaldt for 50-øre

Rosenberg Mekaniske Verksted ble stiftet i 1896 av blant andre Sigval Bergesen d.e. og Knud Zimmer som også ble den første disponent. Aksjekapitalen ved oppstart var på 54 000 kroner. Det var 13 ansatte ved bedriften. De første årene var reparasjonsarbeider på skipsskrog og maskiner blant de viktigste oppdragene til bedriften. Flere av byens redere hadde kjøpt eldre dampskip som trengte verkstedopphold, noe som gav verftet godt med arbeid. Etter hvert ble bygging av dampkjeler og dampmaskiner, presser for hermetikkindustrien og teknisk utstyr for meierier en del av virksomheten. Så kom perioden hvor verftet begynte å bygge mindre båter. Frem til 1912 hadde verftet bygget 35 mindre skip. I 1912 var det 160 ansatte.

Bedriften har hatt flere navneendringer, og er i dag en del av Bergen Group ASA. De er en ledende leverandør til norsk oljevirksomhet og har over 500 ansatte.

Polettene ble brukt i forbindelse med legebesøk (hver ansatt gikk til skjermbildekontroll to ganger årlig) og ved overtidsarbeid.
Ferjerederiet oversendte polettene til kommunen som en gang i måneden returnerte dem til Rosenberg sammen med faktura på forbrukt ferjeskyss.

6-kantet aluminiumspolett, fergen og Rosenberg Mek. Verksted på forsiden, slett bakside.

Påbegynt i 1974, og åpnet 31.1.1978. Fra åpningen og fram til 1983 måtte man betale bompenger for å passere.

Type:	Skråkabelbru
Åpnet:	1978
Strekning:	Fv435 (Rogaland)
Lengde:	1 067 m
Seilingshøyde:	26 m
Største spenn:	305 m

Mauritz Jensen, Kirkegaden 10^II Ifølge den statlige folketelling for Stavanger 1900 bodde barberlærling Mauritz Jensen, født 1885 i Stavanger, sammen med sine foreldre, fem brødre og en søster i Stenkargaten 14. Hans far Jens Jensen, født 1850 i Stavanger, var handelsmann og drev øl – og vinforretning. Moren het Rakel Jensen, født i 1865 i Stavanger.

I følge de kommunale folketellingene for Stavanger frem til 1911 ble Kirkegaten 10 kalt for Fr. Valentinsens hus. Det var ingen beboere, men butikk og lager, samt tannlege Schmidts kontor. Først i ved den kommunale folketelling for 1912 kalles Kirkegaten 10 for Mauritz Jensens hus med barbersalon. Privat bodde Mauritz Jensen med sin familie i Kannikgt 5.

C. Hals Musikk- og Drogeriforretning leide også lokaler i Kirkegaten 10. Matrikkel for Stavanger 1912 bekrefter at Mauritz Jensen var eier av Kirkegaten 10. I 1913 hadde barbermester Mauritz Jensen 3 svenner og en gutt i barbersalongen.

I 1915 bodde Mauritz Jensen privat i Kannikgt 5 med sin hustru Josefine, datteren Astrid på 2 ½ år og 16 år gamle Johanne Hansen som var tjenestepike. Den kommunale folketelling for 1916 opplyser at Mauritz Jensen fortsatt hadde frisørsalong i Kirkegaten 10, og med utleie av lokaler til C. Hals Musikkforretning og Parfymehandel og et konsulbyrå. Privat var Mauritz Jensen flyttet til Skogheim, Hindal i Hetland. Adressekalender for Stavanger 1922 opplyser om Mauritz Jensen, barbermester, ”Solhøi”, Hinna.

Som første by i Rogaland fikk Egersund elektrisk belysning lørdag 25. november 1905. Flagg, prosesjon og salutter, det manglet ikke på feiring denne lørdagskvelden. En rekke av bygningene i byen var opplyst: Folkeskolen, apoteket, Grand Hotel og flere butikker. Også i skipsreder Theodor Nordaas' hus skinte lyset.

Nordaas hadde hovedæren for at elektrisiteten kom til Egersund. Han hadde fått bygge sitt eget kraftverk ved Øygreifossen. Øverst i fossen var en fire meter høy demning. En 60 meter lang rørledning med en fallhøyde på 45 meter gikk derfra og ned til maskinhuset, hvor turbiner, dynamoer og regulatorer ventet.

Fra kraftstasjonen til byen gikk det en 5 km lang ledning; koppertråder som ble ført på jernstolper. I byen var det lagt opp et ledningsnett på 2 km samt 900 meter nedgravde kabler.

Anlegget kunne levere 275 kW, et beskjedent tall i dag. Men det holdt i massevis den gangen; det totale strømforbruket i begynnelsen var ikke på mer enn 11 kW.

November var begynnelsen. Etter hvert måtte parafinlampen vike også i de tusen hjem; alt etter ett år kunne strømmen konkurrere i pris. Et års parafinforbruk i hjemmet kostet 18 kroner - mens strømmen men var én krone dyrere.

Dalane energi IKS er i dag en interkommunal bedrift med delt ansvar organisert etter Lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999. Bedriften ble etablert 1.1.1978, og eies av Dalane-kommune:

Dalane energi har konsesjon i kommunene Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim i Rogaland fylke. Disse kommunene utgjør regionen Dalane, som har gitt navn til selskapet.

Rund kobberpolett med hull. Brukt på el-målerne i 1940-50 årene for å betale for strøm

Christian Bjelland (født 30. mai 1858 i Høyland, død 9. mai 1927 i Stavanger) var kjøpmann, reder og en av de største innen hermetikk i Stavanger og Norge. Bjelland ble født på gården Åreskjold i den daværende Høiland kommune. I 1868 flyttet familien Bjelland til Stavanger. Da gikk Bjelland på Sandvigen skole i Bjergsted. Christian Bjelland er vel det navnet de fleste assosierer med hermetikk og Stavanger. Han slo seg stort opp og var kjent over store deler av verden. Chr. Bjellands fabrikker var de største i Stavanger fra århundreskiftet og langt inn i nedgangstidene for hermetikkproduksjonen i byen. Christian Bjelland grunnla Chr. Bjelland & Co A/S og dette ble fort et av landets og verdens største hermetikkprodusenter. For sin innsats for norsk hermetikkindustri ble han i 1907 utnevnt til Ridder, 1. Klasse av Kgl. Norske St. Olavs Orden. Frem til våren 1983 var det drift på Chr. Bjelland & Co. A/S sitt produksjonsanlegg på Verven, da Norway Foods Ltd besluttet å legge ned.

Chr. Bjelland & Co ble hermetikkselskap etablert i Stavanger i 1882 av Christian Bjelland. «Ikke noe snikk-snakk, Bjellands hermetikk, takk» var et allment kjent munnhell på 1900-tallet. Logoen til Bjelland, «Mannen med fisken» tegnet av Th. Kittelsen ble sammen med bedriftens varemerke «King Oscar», verdenskjente. Var i mange år Stavangers største arbeidsgiver. Nå aktiv i havbruk og som investerings- og eiendomsselskap. Selskapet ble aksjeselskap fra 1927.

Den første frabrikken blir åpnet i 1894 da produksjon av sardiner i fabrikk nr. 1 på Skagenkaien starter. Selskapet ble raskt et av landets og verdens største hermetikkprodusenter. Chr. Bjelland er det navnet de fleste assosierer med hermetikk og Stavanger. Chr. Bjellands fabrikker var de største i Stavanger fra århundreskiftet og langt inn i nedgangstidene for hermetikkproduksjonen i byen.

Da siddisen Søren Opsal, den 17. mai 1900 lanserer den første brukbare falsemaskinen for firkantet blikkboks, kjøper Chr. Bjelland & Co to stykker av Opsals falsemaskiner.

I 1905 finner hermetikkformann, Ole Andreas Rasmussen, ansatt hos Chr. Bjelland & Co A/S opp å lage åpningshempen i ett stykke med lokket slik at slipper loddeoperasjonen. Patentet står i Bjellands navn, det blir etter hvert tatt i bruk av hele industrien.

I 1930 kjøper Chr. Bjelland & Co 5 stykker av Benz & Hilgers etiketteringsmaskiner, som de eneste i landet. Maskinene hadde en kapasitet på om lag 40 bokser per minutt. Denne maskinen er helt unik i sitt slag og pakker boksen både med pergamynpapir, garantiseddel, sideetikett og toppetikett. En av maskinene står i dag utstilt på Hermetikkmuseet i Stavanger.

I 1957 tok Bjellands fabrikker i bruk frosset sardinråstoff, og de andre fabrikkene fulgte etter. På den måten kunne produksjonen foregå året rundt.

Det blir bygget en stor ny sentralfabrikk på Verven i Stavanger, 1958. Denne frabrikken har kapasitet tilsvarende 3 fabrikker av gammel størrelsesorden, dagskapasitet om lag 800 kasser, per hundre bokser. Frabrikken drives på helårsdrift med frosset råstoff utenom fiskesesongen. Fabrikken utstyres med helt ny type leggelinje hvor boksene ensrettes automatisk, doseres med olje og transporteres enkeltvis ut til leggerne. Fiskebrettene både tømmes for fiskerester og vaskes før de legges automatisk inn i klippemaskinen for påføring av ny røkt fisk. Leggelinjen med utstyr er utviklet ved Hermetikklaboratoriets maskinavdeling og gir en betydelig innsparing av arbeidskraft samtidig som den gir leggerne optimale muligheter for et rasjonelt bevegelsesmønster og større yteevne. Gjennombrudd for bruk av pneumatiske komponenter.

I 1964 går man til anskaffelse av frysebåten, MS «Sardinen». Fordi man antar at den beste måten å sikre godt råstoff på er å fryse fisken ned på feltet umiddelbart etter opptak. I 1966 viser det seg at Bjellands resultater med sin første frysebåt var meget gode. Chr. Bjelland & Co. A/S anskaffer nok en frysebåt, MS «Stavangeren». I 1970 anskaffer de den tredje frysebåten, MS «Svithun».

I 1972 kjøper Chr. Bjelland & Co. A/S opp byens eldste hermetikk selskap, erverdige Stavanger Preserving Co.

I 1981 ble Chr. Bjelland & Co og de gjenværende norske sardin-produsenter slås sammen i et konsern, Norway Foods Ltd., med hovedkontor i Stavanger. Det førte med seg at Norway Foods overtok all produksjon, og at Chr. Bjelland & Co. ble et eiendoms- og holdingselskap. Selskapets siste fabrikk ble drevet frem til våren 1983 var det slutt for driften på Chr. Bjelland & Co. A/S sitt produksjonsanlegg på Verven. Norway Foods ble 1996 overtatt av Rieber & Søn.

Etter grunnleggerens, Christian Bjellands død ble firmaet ledet av sønnen Ragnvald Bjelland (1886-1955), deretter av hans sønner Christian Wilhelm Bjelland (1913-84) og Frithjof Ragnvald Bjelland (1914-92). Sistnevntes sønn Christian Bjelland overtok som administrerende direktør i 1982.